Det Norske Akademis Ordbok

gjeter

gjeter 
substantiv
BØYNINGen; gjeteren, gjetere
UTTALE[je:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gjete med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som gjeter beitende dyr
SITATER
  • det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin
     (Luk 2,8)
  • jeg [dvs. Jesus] er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene
     (Joh 10,11)
  • gjeteren, en skitten og mager guttunge, slo mot knærne på de bakerste dyrene med en kjepp for å få dem framover
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • [NN] mener staten må bevilge mer til gjetere med hunder
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 77 2021)