Det Norske Akademis Ordbok

gjenstand

gjenstand 
substantiv
BØYNINGen; gjenstanden, gjenstander
UTTALE[je`nstan]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Gegenstand, grunnbetydning 'noe som står midt imot', etter latin objectum, se objekt
BETYDNING OG BRUK
1 
(mindre, rørlig) ting
; enkeltting
 | jf. bruksgjenstand, nyttegjenstand, pyntegjenstand
EKSEMPEL
  • flere verdifulle gjenstander utloddes
SITATER
  • hun har trukket en genstand … frem under reolen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 226 1890)
  • alle disse små, unyttige gjenstandene som lokket frem kjøpelysten hos dem som hadde penger
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • hun betrakter meg som en gjenstand
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2 
noe (ting, person, sak e.l.) som en handling, følelse e.l. er rettet mot
; det noe dreier seg om
; emne
; objekt
SITAT
  • den stille, hjertevarme strøm af venlig agt, der kan sin genstand hædre
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 145 1873)
UTTRYKK
være/bli gjenstand for
  • være gjenstand for vitenskapelige undersøkelser
  • være gjenstand for oppmerksomhet, drøftelse
  • bli gjenstand for latter, hyllest
  • alle nye programkonsept er gjenstand for kontinuerlig vurdering
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
gjøre til gjenstand for
  • gøre til genstand for offentlig omtale
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 124 1886)
  • jeg var kolossalt smigret over å bli gjort til gjenstand for så mye rosende oppmerksomhet
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)