gjenopprettelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gjenopprettelsen, gjenopprettelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjenopprettelsen
ubestemt form flertall
gjenopprettelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjenopprette, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
det å opprette (noe) på ny, bringe (noe) tilbake til sin
tidligere tilstand
; det å gjenopprette
SITATER
-
genoprettelsen af den gode forståelse mellem theatret og Bjørnson som dramatisk forfatter
-
kongedømmets gjenoprettelse
-
en snarlig gjenopprettelse av normal drift
2
overført
det å gjøre (noe) godt igjen
; det å råde bot på (skade e.l.)
; det å gjenopprette
SITAT
-
erstatningen [skal] brukes til gjenopprettelse av skaden(Norges offentlige utredninger 1974:9/41)