Det Norske Akademis Ordbok

gjennomtrenge

gjennomtrenge 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også gjennomtrengende
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 trenge inn i og gjennom (noe(n))
SITATER
  • han er helt gjennomtrengt av fransk kunstsyn og kunst-filosofi
     (Lorentz Eckhoff En verden 161 1964)
  • en høy, vrinskende latter gjennomtrenger søndagsstillheten
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • avgrunner som måtte forseres og fjell som måtte gjennomtrenges
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2 
litterært, om person
 se til bunns i (noe(n))
; gjennomskue
SITATER
  • det vilde give Dem ry af med et skarpt blik at have gjennemtrængt forholdene
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 90 1874)
  • jeg pepret magasin etter magasin av tankeprosjektiler mot Margharita, uten at hennes gåte lot seg gjennomtrenge
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 93 2004)