Det Norske Akademis Ordbok

gjennombore

gjennombore 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp
 bore (seg) gjennom (noe)
SITATER
  • en massiv jernplade, der var gennemboret af små runde huller
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 308)
  • overført
     
    [jeg vil ikke] få mit hjerte gennemboret hver time på dagen
     (Henrik Ibsen Vildanden 217 1884)
  • vinden klaget i en gjennomboret jernbardun
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 70 1972)
  • såkalte monolittiske grotter gjennomboret terrenget på kryss og tvers
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 11 1985)
2 
overført, mest i presens partisipp, om blikk, øyne
 virke (følelsesmessig) på (noen) med overveldende, invaderende kraft
 | jf. gjennomtrengende
SITATER
  • [han] likte [hverken] de unnvikende øynene eller de plutselige gjennomborende blikkene
     (Per Thomas Andersen Arr 164 1992)
  • jeg kan kjenne mammas øyne gjennombore meg
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)