Det Norske Akademis Ordbok

gjenmæle

Likt stavede oppslagsord
gjenmæle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd mæle
BETYDNING OG BRUK
litterært
 imøtegåelse av en (kritisk, anklagende) uttalelse
; det å ta til motmæle imot kritikk
UTTRYKK
ta til gjenmæle
ta til motmæle
; protestere (mot anklage, kritikk)
  • en interviewer … har havt den dristighed at tillægge mig ytringer, der tvinger mig til at tage til gjenmæle
     (Edvard Grieg Artikler og taler 190)
  • Ingebjørg graat og tok til gjenmæle
     (Sigrid Undset Kransen 145 1920)
  • som vanlig hadde Anders tålt det uten å ta til gjenmæle
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • fru S. tok til gjenmæle og saken kom opp for Oslo Byrett
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)