Det Norske Akademis Ordbok

gjørmete

gjørmete 
adjektiv
BØYNINGgjørmete
UTTALE[jø`rmətə]Uttale-veiledning
VARIANTgjørmet
ETYMOLOGI
avledet av gjørme med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
som har gjørme i seg
; full av, tilsølt med gjørme
SITATER
  • jørmet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 479)
  • aaens graa og gjørmede strøm
     (Sigrid Undset Husfrue 451 1921)
  • gjørmete myrhull
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 185 1926)
  • [gjedden kan] ofte få en gjørmete smak
     (I. Reichborn-Kjennerud og Caroline Steen Kostlære (1919) 211)
     | smak av gjørme
  • veiene var så gjørmete at en måtte hoppe på steiner når det regnet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
2 
grumset
; uklar
SITATER
  • blækket [er] ble’t jørmet som en grød
     (Henrik Ibsen Vildanden 51 1884)
  • overført
     
    Asbjørnsens klare udtryk er bedre end den gjørmede forbedring
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 214)
  • myrlukta tyknet til om meg … vannet la seg gjørmete mot huden
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)