Det Norske Akademis Ordbok

gjøde

gjøde 
verb
BØYNINGgjødet, gjødet, gjøding
UTTALE[jø:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form gøde, tilsvarer norrønt gǿða, jf. formen gjø; se gjø
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 | se gjø
2 
la (planter, trær eller jord) få næringsstoff, særlig i form av gjødsel eller kunstig gjødning
; gjødsle
SITATER
  • marken, kong Apis gøded, har næret mig med sit korn
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 184)
  • overført
     
    kjærligheten til barnet vokste hurtig. Dens røtter blev jo ogsaa hver dag gjødet med sorgen over og frygten for dets fremtid
     (Peter Egge Lænken 209 1908)
  • overført
     
    med brudd fra iår på jer ed fra i fjor har I gødet historiens mark
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
UTTRYKK
gjøde marken med sitt blod
overført
 væte marken med sitt blod, dvs. dø på slagmarken