gissel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gisselet, gisler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gisselet
ubestemt form flertall
gisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gi´s:(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt gísl, trolig fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
person som holdes fanget som pant på en avtale eller for
å tvinge gjennom krav
EKSEMPLER
-
ta gisler
-
bli holdt som gissel
SITATER
-
jeg tænkte at jeg i ham skulde have et sikkert gidsel for Inger Gyldenløves troskab imod os
-
[visvætter] gav ham [Njord] guder til gisl
-
gisler … samles fra alle de riker som Attila har undertvunget
-
Willy Brandt reiser til Irak for å få frigitt de stakkars gislene