gisel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; giselen, gisler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
giselen
ubestemt form flertall
gisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji:´s(ə)l]
ETYMOLOGI
dansk form gisel, av gammeldansk gisel, jf. norrønt geisl 'stav', geisli 'stav; stråle'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
strålekrans
; glorie
SITAT
-
[St. Olav] med guldkronen og skinnende gisel om det gyldne, krusede haar