Det Norske Akademis Ordbok

girere

girere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgirerte, girert, girering
preteritum
girerte
perfektum partisipp
girert
verbalsubstantiv
girering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃire:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk girare 'overføre', grunnbetydning 'sette i omløp'
BETYDNING OG BRUK
handel, mest om eldre forhold
betale ved hjelp av giro
SITAT
  • Henk pleide å girere utbetalinger til håndverkerne, det viste kontoutskriftene hans
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt 206 1999)