Det Norske Akademis Ordbok

gira

gira 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gi:`ra]Uttale-veiledning
VARIANTgiret
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av gire
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (høyt) oppskrudd
; eksaltert
 | jf. være giret på
SITATER
  • dr. Schiøtz hadde snakket i dette gira språket
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 54 1992)
  • det er jo fort gjort å tråkke potetgull ned i teppet … og velte noen askebegre og glass når man danser og er litt gira
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 7 1992)
  • «Hva er det motsatte av sliten, da?» sa Else … «Eh … gira, kanskje,» sa jeg slapt
     (Sverre Knudsen Kommer sjelden alene 66–67 1999)
  • jeg spurte om hun hadde vunnet i Lotto, for hun virket så gira og glad lissom
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • for å skrive må man være oppe, høy, på alerten, gira, full av speed
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)