gimmer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gimmeren, gimrer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gimmeren
ubestemt form flertall
gimrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji´m:ər]
ETYMOLOGI
av norrønt gymbr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
ung hunnsau som ikke har hatt lam
; ett til to år gammel søye
SITATER
-
and’æringsværer og gymre og lam
-
nymannen vil ta med sig gjømren