gikt
substantiv
BØYNINGen; gikten, gikter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gikten
ubestemt form flertall
gikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jikt]
ETYMOLOGI
fra tysk Gicht
BETYDNING OG BRUK
metallurgi
toppen av sjakten på masovn hvor malm og brennmateriale føres inn