gikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gikten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gikten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jikt]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk gicht, tysk Gicht, av uviss opprinnelse,
muligens samme ord som gammelhøytysk jicht, middelhøytysk giht, jiht 'utsagn, bekjennelse', i så fall viser betegnelsen til at man anså sykdommen som resultat
av trolldom
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
fellesbetegnelse for tilstander som gir smerter og stivhet
i skjelett- og muskelsystemet
EKSEMPEL
-
plages av gikt
SITATER
-
dialektalthan fik saadan nogen vonde rider av ikten, som ikke engang slap ham nu sommerdag
-
mod vejrforandring var [foden] fuld af gigt(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 66)
-
ryggen, den var ond, men hoftene og knærne var verre, det kom vel av den rå kulda i borstua der de bodde, også fingrene var stive av gikta(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
kjenne det på gikta
muntlig
ane at noe skal skje eller har skjedd
-
jeg [har] en sterk følelse av at denne jenta kan ha rotet seg opp i noe. Jeg kjenner det på gikta(Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
-
det var nok fremmedfolk på vei. Gamle Åste merka det på seg, hun kjente sånt på gikta