Det Norske Akademis Ordbok

gigue

gigue 
substantiv
BØYNINGen; giguen, giguer
UTTALE[ʒig:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gigue, trolig fra engelsk jig; se jig
BETYDNING OG BRUK
1 
dans
 hurtig fransk selskapsdans fra 1500-tallet i todelt takt
2 
musikk
 musikk til slik dans, i stilisert form fast del (sluttsats) av barokkens franske suite
SITAT
  • en suite av Bach … består av en serie danser – Allemande, Courante, Sarabande, Gavotte, Menuett og Gigue – hver av dem oftest i to deler som begge repeteres
     (Børre Qvamme Musikk 70 1944)