gigue
substantiv
BØYNINGen; giguen, giguer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
giguen
ubestemt form flertall
giguer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʒig:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dans
hurtig fransk selskapsdans fra 1500-tallet i todelt takt
2
musikk
musikk til slik dans, i stilisert form fast del (sluttsats)
av barokkens franske suite
SITAT
-
en suite av Bach … består av en serie danser – Allemande, Courante, Sarabande, Gavotte, Menuett og Gigue – hver av dem oftest i to deler som begge repeteres