Det Norske Akademis Ordbok

gigue

gigue 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; giguen, giguer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
giguen
ubestemt form flertall
giguer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʒig:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gigue, trolig fra engelsk jig; se jig
BETYDNING OG BRUK
dans
 hurtig fransk selskapsdans fra 1500-tallet i todelt takt
musikk
 musikk til slik dans, i stilisert form fast del (sluttsats) av barokkens franske suite
SITAT
  • en suite av Bach … består av en serie danser – Allemande, Courante, Sarabande, Gavotte, Menuett og Gigue – hver av dem oftest i to deler som begge repeteres
     (Børre Qvamme Musikk 70 1944)