Det Norske Akademis Ordbok

gigolo

gigolo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gigoloen, gigoloer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gigoloen
ubestemt form flertall
gigoloer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒi´g:olo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gigolo, avledet av gigole, grunnbetydning 'kvinne som danser mot betaling', muligens til gigue 'ben'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 profesjonell mannlig danser som danser med kvinner mot betaling på restaurant eller i annet etablissement
SITATER
  • den mandlige demimonde, disse henrivende unge mænd, som gaar under navn av «gigolos» og lar sig underholde av damer i den farlige alder
     (A-magasinet 18.08.1927/6)
     | middelaldrende kvinner
  • gigoloer med svartglinsende permanentkrøllet hår i nakken
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 9 1951)
2 
mannlig prostituert
SITATER
  • med den apparaturen der kan du gjøre karriere som gigolo, sier hun
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 88 1985)
     | jf. apparat
  • speller med stivbeinte direktører og de fine fruene, men gigolo er jeg ikke blitt ennå, det holder jeg meg for god til
     (Anders Bye Hyggepianisten 112 1985)
  • en dandy trives best som … gambler, gigolo eller gentlemanstyv
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 67 1992)
  • den fraskilte moren hennes bruker alle pengene på å farge håret blondt og dra på sydenturer for å bli knullet av gigoloer
     (Tore Tveit York pub 20 2002)