gigg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; giggen, gigger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
giggen
ubestemt form flertall
gigger
ETYMOLOGI
fra engelsk gig, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
innen pop, rock, jazz; muntlig
(enkeltstående) konsertopptreden, spillejobb
SITATER
-
[han] hadde allerede en del godt betalte giger booka inn rundt jul
-
[bandet] hadde struttet av selvtillit på den første større giggen, en festaften i regi av studentersamfunnet i kjelleren på Chateau Neuf(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
det er så mange forskjellige faktorer som utgjør en episk gigg [forteller artisten Gabrielle](budstikka.no 22.08.2015)
-
[popidolet Justin Bieber ankommer] Oslo for å underholde fans under en eksklusiv gigg på Chateau Neuf i Oslo(seher.no (Se og hør) 09.10.2015)