Det Norske Akademis Ordbok

gifttann

gifttann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest hos slanger
 tann som ved bittet fører gift fra giftkjertelen over i såret
 | jf. giftbrodd
SITATER
  • en blomst, som dræper likesaa sikkert som en urutus’ gifttand
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 172 1927)
  • ved hjelp av pennekniven [utførte han] en elegant operasjon og fjernet begge de 2 krumme gifttennene som sitter i overkjeven [på slangen]
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 122 1943)
  • et ferskt hull … gikk tvers gjennom overlæret. Men gifttannen var stanset mot stortåneglen, og dermed kunne mannen gå levende og frisk hjem
     (Aftenposten 30.10.1954/3)
  • overført
     
    ved splittelsen i Arbeiderpartiet kjemper hun mot «gifttanna til Martin Tranmæl» og forblir Moskvatro
     (Aftenposten 02.12.1983/6)
     | om Lenins madam av Edvard Hoem