gevær - Det Norske Akademis ordbok

gevær

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; geværet, geværer

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

geværet

ubestemt form flertall

geværer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gevæ:´r]

ETYMOLOGI

fra tysk Gewehr, grunnbetydning 'verge, våpen', til (sich) wehren 'verge (seg)'

BETYDNING OG BRUK

håndskytevåpen av lengste type, som betjenes med begge hender

; børse

| jf. rifle, haglgevær

EKSEMPEL

SITATER

jeg bar geværet i neven, fem patroner i magasinet og en i løpet

(Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 61 1956)
de fiklet med geværene

(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
jeg og flere kamerater rettet geværene mot dem

(Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
Daniel løfter geværet, bruker en evighet av et brøkdels sekund på å sikte

(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)