gevaldiger
substantiv
BØYNINGen; gevaldigeren, gevaldigere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gevaldigeren
ubestemt form flertall
gevaldigere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geva´ldigər]
ETYMOLOGI
fra nedertysk gewaldger, gewaldiger
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
underoffiser (tilknyttet militær rettspleie) med bøddeltjeneste
SITATER
-
en gevaldiger … holdt skridt med de fire slaver
-
postrøveren blev ført til retterstedet av gevaldigere(Morgenbladet 1927/208/3/8)
2
om eldre forhold
betjent i straffeanstaltene på festningene
SITAT
-
baade gevaldigeren og fodjægeren maatte gaa derfra i god tid