Det Norske Akademis Ordbok

geter

geter 
substantiv
BØYNINGen; geteren, getere
UTTALE[ge:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin Getae (flertall); jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
i antikken
 medlem av thrakisk stamme som var bosatt i det nåværende Romania sammen med dakerne og ble tvunget under romernes herredømme