Det Norske Akademis Ordbok

gesveisning

gesveisning 
substantiv
BØYNINGen; gesveisningen, gesveisninger
UTTALE[gesvæi´sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av eldre gesveifning 'forsiring', dannet til tysk schweifen 'sveve omkring' av den danske dikteren C. Hostrup (1818–92)
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden, spøkefullt
 snirklete, forseggjort utsmykning
; forsiring
SITATER
  • utstyrt med krøll og tull og løveføtter med gesveisninger
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 58 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
  • folk vilde ligge i finere likkister nå til dags, det skulde være både løveføtter og gesveisninger
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 128 1939)