Det Norske Akademis Ordbok

gess

gess 
substantiv
BØYNINGen; gessen, gesser
UTTALE[ges:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av g med suffikset -ess
BETYDNING OG BRUK
musikk
 tonen g senket et halvt tonetrinn
; notetegn for denne tonen
SITATER
  • enhver tone er mangetydig, fiss er også gess, diss er ess, b er aiss og så videre
     (Børre Qvamme Musikk 35–36 1944)
  • Ketil Bjørnstads «Blåmann» i den umulige tonearten gess – den har seks b’er
     (VG 31.12.2010/48)
     | Gess-dur