Det Norske Akademis Ordbok

geront

geront 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; geronten, geronter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geronten
ubestemt form flertall
geronter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gerå´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk geron 'gammel mann' (genitiv gerontis); jf. tysk Geront
BETYDNING OG BRUK
historie
 medlem av den spartanske statens eldste råd (gerusia)