gerere
verb
MODERAT BOKMÅLgererte, gerert, gerering 
preteritum
gererte
perfektum partisipp
gerert
verbalsubstantiv
gerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gere:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk sich gerieren, fra latin se gerere
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
gerere seg
nå sjelden
opptre
; oppføre seg
; geberde seg
SITAT
-
fillerne, som skulde fænge, kunde ogsaa ha sine rier og gerere sig, som om de var vaade fadduger