ger
substantiv
BØYNINGen; geren, gerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geren
ubestemt form flertall
gerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ge:r]
ETYMOLOGI
fra mongolsk
BETYDNING OG BRUK
telt brukt tradisjonelt av nomader i Mongolia
| jf. jurt