Det Norske Akademis Ordbok

geomatikk

geomatikk 
substantiv
UTTALE[geomati´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. engelsk geomatics, fransk géomatique; se geo- og -ikk
BETYDNING OG BRUK
fagområde som omfatter innsamling, analyse og tolkning av data for jordens overflate (stedfestet informasjon), f.eks. landmåling, kartografi, geodesi, hydrografi, satellittfjernmålinger
; geografisk informasjonsteknologi
 | tidligere kalt geomatematikk
SITAT
  • geomatikk tar for seg behandling av stedfestede data (geodata) ved hjelp av digitale teknikker
     (ntnu.no 2013)