Det Norske Akademis Ordbok

geografi

geografi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; geografien, geografier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geografien
ubestemt form flertall
geografier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geografi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk geographia; jf. geo- og -grafi
BETYDNING OG BRUK
(vitenskapen om) forskjellige (f.eks. fysiske, økonomiske, kulturelle) fenomeners utbredelse på jordoverflaten eller deler av den
; beskrivelse av disse fenomenene
EKSEMPEL
  • verdens, Norges geografi
UTTRYKK
historisk geografi
fremstilling av jordoverflatens forhold i en bestemt historisk periode
1.1 
skolevesen
 undervisningsfag i skolen
SITAT
  • timene i geografi og historie var det sus over
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning 139 2005)
karakteristiske trekk ved et land, område
SITATER
  • vår beliggenhet bidro til å trekke oss inn i krigen 1940. Vi kan heller ikke i dag løpe fra vår geografi
     (Norges Forsvar 1974/244/3)
  • [stranden er] en ulogisk åpenbaring midt i en geografi hvor strie fjell burde møte salt sjø
     (Anne B. Ragde Fosterstilling 93 2003)
2.1 
muntlig, spøkefullt
 omkringliggende terreng, især terreng omkring en vei
UTTRYKK
ut i geografien
 (fra svensk ut i geografin)
(rett) ut i terrenget
  • motorsykkelen forsvant ut i geografien
  • med blikket limt fast i midtlinjen – vræler han plutselig rett ut i den franske geografi
     (Helge Riisøen Taushetsplikt 38 1977)
     | kjører han av veien