Det Norske Akademis Ordbok

genuin

genuin 
adjektiv
BØYNINGgenuint
UTTALE[genu-i:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin genuinus 'medfødt, naturlig; ekte', til genus 'slekt, art'
BETYDNING OG BRUK
naturlig
; uforfalsket
; ekte
; autentisk
EKSEMPEL
  • ha en genuin interesse av noe
SITATER
  • genuin kristendom er tro på den korsfestede og oppstandne frelser
     (Jacob Jervell Den historiske Jesus 21 1962)
  • de genuine asylsøkere
     (Aftenposten 1985/504/4/3)
     | virkelige, sanne
  • genuin uro og engstelse
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)