Det Norske Akademis Ordbok

gentilhomme

gentilhomme 
substantiv
BØYNINGen; gentilhommen, gentilhommer
UTTALE[ʃaŋtijå´m:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gentilhomme 'adelsmann; mann som oppførerer seg nobelt'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 mann av overklassen
; adelsmann
; mann som oppførerer seg nobelt
SITATER
  • selv ansiktets hovmodige uttryk gjorde ham til et mønster paa en gentilhomme
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 34 1923)
  • disse ordene og vendingene inngår … i det vokabularet en dannet mann, en såkalt gentilhomme, av det syttende århundre disponerte over
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 41 2011)