gentilhomme
substantiv
BØYNINGen; gentilhommen, gentilhommer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gentilhommen
ubestemt form flertall
gentilhommer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃaŋtijå´m:]
ETYMOLOGI
fra fransk gentilhomme 'adelsmann; mann som oppførerer seg nobelt'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
mann av overklassen
; adelsmann
; mann som oppførerer seg nobelt
SITATER
-
selv ansiktets hovmodige uttryk gjorde ham til et mønster paa en gentilhomme
-
disse ordene og vendingene inngår … i det vokabularet en dannet mann, en såkalt gentilhomme, av det syttende århundre disponerte over(Knut Stene-Johansen Forføreren 41 2011)