Det Norske Akademis Ordbok

geledd

geledd 
substantiv
BØYNINGet; geleddet, geledder
UTTALE[gele´d:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk gelit, flertall gelede
BETYDNING OG BRUK
soldater, gymnaster e.l., oppstilt på linje ved siden av eller bak hverandre, til fots eller til hest
EKSEMPLER
  • stille, stå på geledd
  • tre ut av geleddet
SITATER
  • de holdt ei sammen i geleder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 212)
  • en halv time efter fulgte taktfast et geled konstabler
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/20 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • han og jeg har reist i krigsland og gått på geledd med geriljasoldaters maskingeværmunninger foran og bak
     (Tove Nilsen Lystreise 130 1995)
  • overført
     
    videnskapsmænd traadte frem i geledder med hver sin formening
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 96 1914)
rekke
; rad
SITATER
  • i blaanende geled alper frem af dalen stige
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 546)
  • [hagen hadde] lyserøde pimpernilleroser i to geledd
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 21)
  • lyset som falt inn gjennom de smale vindusspaltene prydet av glassmosaikk og la et fargeflekket slør over geleddene av slitte benkerygger
     (Knut Faldbakken Ormens år 3 1993)