geitskor substantiv BØYNINGen; geitskoren, geitskorer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall geitskoren ubestemt form flertall geitskorer UTTALE[jæi`tskår] ETYMOLOGI første ledd geit, annet ledd av norrønt skǫr 'hodehår, lugg' BETYDNING OG BRUK dialektalt geitrams SITAT op paa knauserne rødmet høi, vaiende gjeitskor (Sigrid Undset Korset 261 1922)
