geir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; geiren, geirer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geiren
ubestemt form flertall
geirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæir], [jæir]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt geirr 'spyd'; jf. gammelengelsk gār, gammelhøytysk gēr, islandsk geir
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i norrøn tid eller arkaiserende
spyd med vinkel- eller kileformet blad
| jf. atgeir
SITAT
-
[jeg hang] med geir saaret
2
fiske
liten eller halvstor makrell