gein
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; geinen, geiner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geinen
ubestemt form flertall
geiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæin]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk gejn eller nedertysk gien; jf. engelsk gin, forkortet form av engine 'maskin'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
svær fem- eller seksskåren talje