Det Norske Akademis Ordbok

gein

gein 
substantiv
BØYNINGen; geinen, geiner
UTTALE[jæin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk gejn eller nedertysk gien; jf. engelsk gin, forkortet form av engine 'maskin'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 svær fem- eller seksskåren talje