Det Norske Akademis Ordbok

gehenna

gehenna 
substantiv
BØYNINGet; gehennaet, gehennaer
UTTALE[gehe´n:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin gehenna, fra sengresk geenna, fra hebraisk; opprinnelig stedsnavn ('Hinnoms dal'); navn på dal sør for Jerusalem hvor det en gang ble brakt barneofre til Molok, og hvor jødene senere kastet avfall og forbryteres lik som ble fortært av en stadig brennende ild
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, religion
 pinested for de ugudelige etter dommen
; helvete
SITATER
  • ved livets veier ligger gehenna og paradisene, og også ved dødens veier
     (Alfred Hauge Mysterium 214 1967)
  • vi møtes til Oppstandelsen – eller kanskje til Gehenna
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • overført
     
    velkommen til byens Gehenna!
     (Tom Lotherington Som en sky på himmelen 37 2018)