Det Norske Akademis Ordbok

gefalle

gefalle 
verb
Informasjon
BØYNINGgefalt, gefalt
preteritum
gefalt
perfektum partisipp
gefalt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gefa´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk gefallen 'behage'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller spøkefullt, arkaiserende
 falle i ens smak
; behage
SITATER
  • dette gefaller mig
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 81 1900)
  • [øvrigheten] måtte gå sin gang med det fodslag, som gefalled den
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 3 1923)
  • den siste kalveskrott hytteskriveren lot nedsende til hans kjøkken gefallet ham særdeles
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 353)
  • han lod sig det naadigst gefalle
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 284 1903)