gebiss
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gebisset, gebiss eller gebisser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gebisset
ubestemt form flertall
gebiss eller gebisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gebi´s:]
ETYMOLOGI
fra tysk Gebiss, grunnbetydning 'det man biter med'
BETYDNING OG BRUK
1
innsatte, kunstige tenner
; tannsett
EKSEMPLER
-
ha gebiss
-
rengjøre gebisset
SITATER
-
vi kjøper gebiss i vor mund
-
midt i et utrop spratt gebisset ut av munnen hennes, deiset i bakken og rullet over veien(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2
muntlig, spøkefullt
(naturlig) sett av tenner
; tannsett
SITAT
-
mitt farveubestemmelige, kanskje noe brunspettede gebiss