Det Norske Akademis Ordbok

gebiss

gebiss 
substantiv
BØYNINGet; gebisset, gebiss eller gebisser
UTTALE[gebi´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gebiss, grunnbetydning 'det man biter med'
BETYDNING OG BRUK
innsatte, kunstige tenner
EKSEMPLER
  • ha gebiss
  • rengjøre gebisset
SITATER
  • vi kjøper gebiss i vor mund
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 62 1915)
  • midt i et utrop spratt gebisset ut av munnen hennes, deiset i bakken og rullet over veien
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
muntlig, spøkefullt
 (naturlig) sett av tenner
SITAT
  • mitt farveubestemmelige, kanskje noe brunspettede gebiss
     (Odd Eidem Kefir og chianti 147 1958)