Det Norske Akademis Ordbok

gavott

gavott 
substantiv
BØYNINGen; gavotten, gavotter
UTTALE[gavå´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gavotte, fra provençalsk gavoto, avledet av gavot 'fjellboer, alpeboer'
BETYDNING OG BRUK
fransk pardans i todelt takt fra 1600-tallet
SITATER
  • i allongeparykkenes, knebuksenes og gavottens tidsalder spilte snustobakken en fremtredende rolle
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 33 1934)
  • de kunne velge mellom gavotte eller polonaise
     (Sissel Lange-Nielsen Tryllefløyten 90 1995)
musikk
 musikk til slik dans, i stilisert form vanlig (men ikke fast) sats i barokkens suite
SITATER
  • en suite av Bach … består av en serie danser – Allemande, Courante, Sarabande, Gavotte, Menuett og Gigue – hver av dem oftest i to deler som begge repeteres
     (Børre Qvamme Musikk 70 1944)
  • han hadde … spilt en gavotte av Chopin på det ustemte instrumentet
     (Johan Borgen Lillelord 39 1955)