gause verb BØYNINGgauset, gauset, gausing preteritum gauset perfektum partisipp gauset verbalsubstantiv gausing UTTALE[gæu`sə] ETYMOLOGI beslektet med norrønt gjósa 'velle, sprute (frem)' BETYDNING OG BRUK fosse, strømme, skumme (frem) SITAT blod gauset ut av munnen og over bordet (Karsten Alnæs Felttoget 109 1976)
