Det Norske Akademis Ordbok

gauleiter

gauleiter 
substantiv
BØYNINGen; gauleiteren, gauleitere
UTTALE[gao´laitər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gauleiter, første ledd Gau 'land(skap), område', annet ledd avledet av leiten 'lede'
BETYDNING OG BRUK
politikk, historie
 leder av et visst område (en gau) i det nasjonalsosialistiske Tyskland
SITATER
  • [J. Terboven] var gauleiter og oberpresident i Rhin-provinsen, da Hitler utnevnte ham til rikskommissar i Norge
     (Olav Larssen Den langsomme revolusjonen 149 1973)
  • Wiens Gauleiter, Baldur von Schirach, anbefaler evakuering av kvinner og barn
     (Elsbeth Wessel Wien 325 1999)
nedsettende, sjelden
 leder, administrator som påtvinges befolkningen
SITAT
  • en tunesisk quislingregjering som blir innsatt av en fransk gauleiter
     (VG 1952/83/8/3)