gauleiter
substantiv
BØYNINGen; gauleiteren, gauleitere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gauleiteren
ubestemt form flertall
gauleitere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gao´laitər]
ETYMOLOGI
fra tysk Gauleiter, første ledd Gau 'land(skap),
område', annet ledd avledet av leiten 'lede'
BETYDNING OG BRUK
1
politikk, historie
leder av et visst område (en gau) i det nasjonalsosialistiske
Tyskland
SITATER
-
[J. Terboven] var gauleiter og oberpresident i Rhin-provinsen, da Hitler utnevnte ham til rikskommissar i Norge
-
Wiens Gauleiter, Baldur von Schirach, anbefaler evakuering av kvinner og barn
2
nedsettende, sjelden
leder, administrator som påtvinges befolkningen
SITAT
-
en tunesisk quislingregjering som blir innsatt av en fransk gauleiter(VG 1952/83/8/3)