gauge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gaugen, gauge 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gaugen
ubestemt form flertall
gauge
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geidʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk gauge (jf. fransk jauge); muligens
av keltisk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
tekstil
mål for nåletettheten på en strikkemaskin (og dermed for
masketettheten i strikket vare)
| forkortet gg
SITAT
-
for en damestrømpe i 15 denier, 51 gauge forlanger øst-sonelandene 28–30–32 og 34 kroner dusinet(Aftenposten 1958/21/2/6)| jf. denier