Det Norske Akademis Ordbok

gauge

gauge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gaugen, gauge
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gaugen
ubestemt form flertall
gauge
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geidʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk gauge (jf. fransk jauge); muligens av keltisk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
tekstil
 mål for nåletettheten på en strikkemaskin (og dermed for masketettheten i strikket vare)
 | forkortet gg
SITAT
  • for en damestrømpe i 15 denier, 51 gauge forlanger øst-sonelandene 28–30–32 og 34 kroner dusinet
     (Aftenposten 1958/21/2/6)
     | jf. denier