gaufrere
verb
MODERAT BOKMÅLgaufrerte, gaufrert, gaufrering 
preteritum
gaufrerte
perfektum partisipp
gaufrert
verbalsubstantiv
gaufrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gåfre:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk gaufrer, avledet av gaufre 'vaffel'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
presse (særlig papir, tøy) mellom stanser (valser) slik
at det fremkommer fine forhøyninger på den ene siden og tilsvarende
fordypninger på den andre