garçonne
substantiv
BØYNINGen; garçonnen, garçonner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
garçonnen
ubestemt form flertall
garçonner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gar-så´n:], [gar-så`n:ə]
ETYMOLOGI
fra fransk garçonne, særlig kjent etter tittel på roman av Victor Margueritte fra 1922,
til garçon 'gutt, ugift mann'; se garçon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
selvstendig ung kvinne
; ungkarskvinne
SITAT
-
senere er det outrerte gutteslanke garconne-ideal [fra omkring 1920] modifisert