garpegenitiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd garp
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
genitiv som uttrykkes med possessivet sin,
og som antas å ha kommet inn i norsk fra nordtysk gjennom hanseatiske
kjøpmenn (garper) i Bergen
SITAT
-
| beskrivelse av genitivformen (uten at betegnelsen brukes)