Det Norske Akademis Ordbok

gårdshund

gårdshund 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
hund (ofte bandhund) på en gård på landet
 | jf. gårdhund
SITATER
  • [han] naade porten til alléen, hvor gaardshunden mødte
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 337)
  • gards-
     (Mikkjel Fønhus Det skriker fra Kverrvilljuvet 27 1920)
  • jeg var redd hunder som liten gutt, antagelig fordi søskenbarnet mitt en gang ble bitt i kneet av en gårdshund
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
UTTRYKK
dansk-svensk gårdshund
korthåret hund av en rase fra det sørlige Sverige og Danmark, brukt som vakthund, rottefanger og selskapshund