gambit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gambiten, gambiter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gambiten
ubestemt form flertall
gambiter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via fransk gambit, spansk gambito, fra italiensk gambetto, diminutiv av gamba 'ben', fra uttrykket dare il gambetto 'spenne ben, bruke list'
BETYDNING OG BRUK
i sjakk
ofring av en brikke (eller flere) i åpningen for å oppnå
en fordel
| jf. dronninggambit, kongegambit
SITATER
-
han [hadde] med hvit åpnet med en romantisk gambit, ofret en bonde for å komme i gang med angrepsspillet(Jan Kjærstad Speil 354 1982)
-
en gambit er en risikofylt åpning i sjakk(Aftenposten 1994/1/7/4)