gambit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gambiten, gambiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gambiten
ubestemt form flertall
gambiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gambi´t:]
ETYMOLOGI
via fransk gambit, spansk gambito, fra italiensk gambetto, diminutiv av gamba 'ben', fra uttrykket dare il gambetto 'spenne ben, bruke list'
BETYDNING OG BRUK
i sjakk
ofring av en brikke (eller flere) i åpningen for å oppnå
en fordel
| jf. dronninggambit, kongegambit
SITATER
-
han [hadde] med hvit åpnet med en romantisk gambit, ofret en bonde for å komme i gang med angrepsspillet(Jan Kjærstad Speil 354 1982)
-
en gambit er en risikofylt åpning i sjakk(Aftenposten 1994/1/7/4)