Det Norske Akademis Ordbok

galler

galler 
substantiv
BØYNINGen; galleren, gallere
UTTALE[ga´l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin gallus; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
innbygger i det gamle Gallia (det meste av Frankrike og Sveits, deler av Tyskland og Nederland vest for Rhinen m.m.)
2 
litterært
 franskmann
SITATER
  • de gallere er saa hidsige i blodet
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 124 1900)
  • [komponisten César Franck] forblir bestandig galleren med sin klare logikk
     (Alf Due Femten musikerskjebner 24 1948)