Det Norske Akademis Ordbok

gald

gald 
substantiv
BØYNINGen; galden, galder
UTTALE[gal:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gald, galdr; jf. islandsk gald, galdr, muligens beslektet med gadd
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 opptråkket, hardtrampet grunn, plass
1.1 
opptråkket sti eller plass (etter dyr) særlig i snø
SITAT
  • [haren] gikk trygg sin kjendte galder
     (Jacob B. Bull Hr. Samuel 28 1920)
vei, sti i bratt fjellside
; kleiv
SITAT
  • en gall betyr en vei utover en meget steil fjeldvæg
     (Nationen 1927/220/6/4)