Det Norske Akademis Ordbok

galanteri

galanteri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; galanteriet, galanterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
galanteriet
ubestemt form flertall
galanterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[galantəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk galanterie, se galant og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være galant
; elskverdig, forekommende oppmerksomhet
; belevenhet
SITATER
  • [doktoren tilbød] mig med sandt ridderlig galanteri at overlade mig famulussens hest
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 22 1865)
  • [Watteau var] graziens, skjønhetens, elegansens, koketteriets, galanteriets, selskabelighetens maler
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 36 1923)
  • riddertidens forfinede galanteri er blitt til en tom konvensjon
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 180 1938)
  • det var oldingens sinnssyke galanteri som drev ham på porten
     (Axel Jensen Ikaros 97 1957)
  • mangel på galanteri fra mannens side var grunnen til at vi [norske kvinner] ofte måtte ta initiativet i våre kjærlighetsaffærer [ifølge Maurice Bedel]
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 98 1951)
  • puslespill og andre uskyldige galanterier etter middagen
     (Richard Herrmann Victoria 99 1987)
  • galanteriet i de gamle røverromanene
     (Tor Ulven Avløsning 25 1993)
2 
mest i flertall
 galanterivare