gaik
substantiv
BØYNINGen; gaiken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gaiken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gaik]
ETYMOLOGI
trolig fra finsk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
UTTRYKK
gå (i) gaiken
1
om gjenstand
gå i stykker
-
[NN] er ikke voldsomt begeistret for snøfallet de siste dagene – spesielt ikke med tanke på at hovedfreseren [dvs. den beste snøfreseren] hans har gått gaiken(ifinnmark.no 22.01.2019)
2
om planlagt hendelse e.l.
mislykkes
-
jeg har jobbet tett med A-laget i mange år, spesielt i 2020, da sesongen til 2.-laget gikk gaiken og A-laget var i OBOS[-ligaen](iTromsø 21.01.2022/15)